Prosjekt solsystemet. Barna malt planeter og lagd solen, gjenstår bare å få det hengt opp i taket . Vi har også hatt dramaforløp, der vi fikk besøk av Neil Armstrong, og lagd vår egen rom rakett

SATSNINGSOMRÅDE

 

SPRÅK SOM BASISKOMPETANSE, MATEMATISK KOMPETANSE OG PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE.

BARNEHAGEN SOM SPRÅK ARENA

En av de viktigste faktorer for språkutviklingen er å erkjenne barnas måte å kommunisere på. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Språket er personlig, identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Vi ønsker at barna skal få oppleve kommunikasjon som morsomt, og at det åpner seg nye muligheter når de bruker språket aktivt. Gode språklige ferdigheter er viktig i all deltakelse i det sosiale liv samt lek og læring. Barnehagen skal legge forholdene til rette slik at barna får mulighet til å uttrykke og utvikle seg i samspill med andre. Målet er å gjøre barna språklig kompetente.

 For de aller minste barna blir det viktig å legge vekt på den uformelle læringen gjennom de daglige omsorgssituasjonene. Det kan være på stellebordet, ved påkledning i garderoben eller under måltidene. De yngste barna lærer først og fremst gjennom direkte og konkrete erfaringer med gjenstander og fenomener og ved imitasjon og etterligning. Det handler om å gripe øyeblikkets muligheter. Målet vil være å utvikle språklig bevissthet gjennom lek, morsomme aktiviteter, samtaler, sang og bevegelser. Når vi har språkgrupper bruker vi språkposer, som er et pedagogisk språkutviklingsverktøy.

 

Språkposene gir gode muligheter til å gjøre de tradisjonelle barnekulturskattene, som eventyr, fabler, regler, rim og sanger tilgjengelige. Den gir god anledning til å hjelpe barna mot en rikere og mer nyansert setningsoppbygging med flere typer ord som substantiver, verb, adverb, adjektiv, pronomen og tallord. I språkposene er det mange gjenstander som en kan bruke for å synliggjøre det temaet en jobber med.

 I Marineholmen har vi utarbeidet HMS for vårt språkarbeid. HMS for hvordan jobbe med språk i barnehagen med utgangspunkt i kompetansehevings programmet. Nasjonalstrategi for lese og skriveopplæring.

Kompetansehevingsprogrammet: Mål: Økt kunnskap om barns språkutvikling.

Erfaringer med og kunnskap om hvordan ulike måter å lese på kan brukes som redskap i arbeidet med barnas språk

Trygghet i pedagogisk valg for å lykkes med lesing for alle.

Hvordan arbeide med språk og språkutvikling i barnehagen. Vi i Marineholmen har utarbeidet et hefte i forhold til satsningsområdet på språk, tekst og kommunikasjon. Heftet skal være et verktøy for alle ansatte, studenter og andre i praksis hos oss.

Vi skal lære oss å bruke og beherske ulike verktøy for å sikre at vi arbeider systematisk og godt med språkutviklingen fra barna begynner i barnehagen. Heftet skal sikre god kvalitet i arbeidet med språk og sikre felles forståelse, skape eierskap blant personalet.

 Vi skal dokumentere at språkposene brukes bevisst i forhold til tema arbeid. Arbeidet skal være strukturert og inngå som en del av de faste rutinene. En arbeider i mindre grupper.

 

Vi skal arbeide med å formidle bøker av god kvalitet innholdmessig. Vi skal jevnlig besøke biblioteket (1. gang pr. mnd) Oftere om en mangler bøker i tilknytning til tema eller barna har lyst til et ekstra besøk. Vi må huske på at vi skal kunne få lest bøkene på en god måte og trenger tid til det. Vi benytter oss av ulike måter å lese på.

Viktig at det er bøker som knyttes opp til tema. Kan være faktabøker og skjønnlitteratur. Gode morsomme bøker med gode illustrasjoner må en ikke glemme å låne. Humor og trivsel i hverdagen skal prege oss.

 

Barna skal bli glad i å lese og bli kjent med biblioteket.

 Et alternativ er også å lese bøker på storskjerm for mange barn.

Vi skal være oss bevisste at vårt språkmiljø påvirker barnas språklæring.

Samt vi skal reflektere og være oss bevisste at lesing og samtaler rundt bøker påvirker barnas språkutvikling.

Vi må sammen skape leselyst. Da må vi selv vise engasjement og leselyst. Det store spørsmålet blir hvordan hver enkelt gjør og mestrer det. Det må være med innlevelse og kvalitet. Variere stemmebruk, rytme og lav/høy samt legge på effekter. Å bruke konkreter vil kunne støtte opp om språket og boken. Det vil være til stor fordel at den voksne kjenner boken på forhånd. Introduksjon av nye bøker, vise omslaget og høre om hva barna tror boken handler om. Snakke om personskikkelsene, tema og innhold.

 Ulike måter å lese på:

1.Samtalen som arbeidsform

Å lese flere ganger

Å lese bilder

Konkreter og ordforråd

Å lese tekster med gjentakende mønster

 

Lesing for alle :

Leselyst leselogg

Foreldresamarbeid

 

Samtalen som arbeidsform: da  skal barna inviteres til å snakke om sine egne observasjoner  og tanker med barneboken som utgangspunkt.

Å lese flere ganger: En skal lese boken flere ganger, det å les om og om igjen utvider barnas språklige erfaringer og gir dem økt forståelse.

 

Å lese bilder :skal en arbeide med bildene i boken som et utgangspunkt for barnas meningsskaping og som et vekstpunkt for språklæring.

 

Konkreter og ordforråd: bruke bøkene i kombinasjon med konkreter for å bygge ordforråd og assosiative nettverk.

 

Å lese tekster med gjentakende mønster: her legges til rett for samlesing med de yngste barnehagebarna og tekstskaping med de eldre.

 

Leselogg: der skal det legges vekt på vurdering i forhold til ulike måter å les på. For å best mulig kunne tilpasse leseaktivitetene til både barnegruppen og det enkelte barnet.

 

Språkposene skal støtte opp under eventyr og fortellinger, samt inkludere ulike begreper. F.eks kategoriene, frukt, grønnsaker, i huset, etc.finnes i språkposene. Målet er og å lage språkposer knyttet opptil de ulike temaene vi arbeider med i løpet av året.

 

Vi skal skape felles eierskap via hefter som skal lages for de ulike temaene, slik at vi bidra til utvikling og læring hos barnet. Vi skal kunne benytte samme det samme verktøyet i forhold til minoritetsspråklige barn.

Ideer til å arbeide med temaet kan være å lage bøker etter fortellinger, det vi husker. Male bilder fra bøker, gjenfortelle og tegne på tavle fortellingen/ person skikkelser etc. arbeide med begreper, innholdet og betydningen av ord.

 MATEMATISK KOMPETANSE

I barnehageåret 2016-2017 vil vi i Marineholmen barnehage ha særlig fokus på realfag, antall, rom og form, natur, miljø og teknikk. Temaet vil være en rød tråd gjennom hele året og er hovedfokus i de ulike gruppene. I februar og mars 2017 skal vi fordype oss i temaet.

Barna er tidlig opptatt av tall og det å kunne telle. De utforsker rom og form, de argumenterer og leter etter sammenheng i organiserte aktiviteter og i fri lek. De er nysgjerrige og eksprimentere hverdagen og dermed utvikler sin matematiske kompetanse. De voksne skal oppmuntre undringen og utforskningen og legge til rette for tidlig og god stimulering.

Vi tenker at barna skal tilegne seg målforståelse gjennom å benytte ulike mål, måleenheter og måleredskaper. Vi skal stimulere barna til å fundere rundt avstand, vekt, volum og tid. Avstand måles mellom to punkter, vi måler høyde eller lengde. Vekt måler hvor tungt eller lett noe er. Volum måler innholdet i noe. Eksempel hvor mye vann er det plass til i koppen, eller om Lise får plass i dukkevognen.

Vi skal gi dem erfaringer med kontraster. For å gi dem en begynnende forståelse av forskjellige størrelser..

Eks. kontrast par:

AVSTAND:KORT-LANG

VEKT:TUNG-LETT

VOLUM: STOR –LITEN

TID: GAMMEL-UNG

 Praktisk matte:

Måle størrelser med egen kropp og bli kjent med målebånd.

Måleredskaper på kjøkkenet med matlaging og telling, dekking av bord

Ulike spill med telling, system, former og farger, Byggeklosser, former, tall og farger

I estetiske fag som gir rom for systematisk bruk av farger, tall og sammenhenger og ulike uttrykk

Bli oppmerksom på hva vi kan telle og hvordan vi kan telle.(fingrene) Oppmerksom  på sammenhenger i naturen ( 1 måne, 1 sol, mange stjerner ,mange dråper mange  trær ).

Vi skal rette oppmerksomheten hele året på tallforståelse, problemløsning eller geometriske forståelse.

 MOTSATT OG TVERT IMOT

Alle opplever vi at barn syntes det er mye morsommere å gjøre det motsatte av det en ønsker de skal gjøre J

  • Hvis jeg strekker meg og gjør meg lang, kan dere krype sammen og bli kortere?
  • Jeg ser opp og dere ser ned.
  • Jeg hvisker stille og dere roper høyt.
  • Jeg løper sakte og dere løper fort.
  • Jeg gjør meg smal og dere gjør dere så bred dere kan.
  • Jeg later som jeg løfter noe lett, dere later som dere løfter noe tungt.

 

 

DEN FØRSTE LILLE GRISEN

 Den første lille grisen fikk lov å gå på isen.

Den andre lille grisen fikk lese i avisen.

Den tredje lille grisen fikk slått av litt på prisen.

Den fjerde lille grisen fikk jakka til polisen.

Den femte lille grisen fikk bare slutte visen.

 

Og visen slutter her – og derfor kan han ikke bli no' større enn han er.

Alf Prøysen

 

 Origami

Vi skal prøve oss på origami. Mest for å ha det gøy og for å prøve, feile og mestre håper vi. Her skal vi lære sammen med barna.Vi skal lære oss å brette en gris. Vi har allerede prøvd oss på en frosk, som hører sammen med munn motrikk sangen Æ sa en liten frosk en dag.